Oppgave 5: Nettmediets potensial

Denne oppgaven handler om den digitale nyhetsproduksjonen «A Game of Shark and Minnow i NY Times.

Produksjonen benytter seg av både tekst og videosnutter for å illustrere en konflikt mellom Fillippinene og Kina. Sentralt i konflikten står Ayungin Shoal, et rev hvor det er stasjonert en båt med fillipinsk mannskap hvis oppgave er å holde et øye med kineserne.

Produksjonen er delt inn i åtte «bolker», hvorav noen består av kun tekst, og noen kun av videosnutter. Men videosnuttene fungerer på en annen måte enn det man er vant med fra videobaserte medier som YouTube. I NY Times-produksjonen har man ingen mulighet til å sette på pause eller stille på lydstyrken. Det er heller ikke slik at videosnuttene er linker som er satt inn i teksten og er adskilt fra teksten – de er en integrert del av hele produksjonen. Tekst og video fungerer i samspill.

Fra tidligere tider er vi vant til at video- og tekstbaserte medier er adskilt, som f.eks TV (video) og papiravis (tekst). Slike produksjoner som dette utforsker potensialet i å kombinere disse mediene.

Joe Lambert er hovedforfatter av «The Digital Storytelling Cookbook». I kapittel to, «Seven Steps of Digital Storytelling», presenteres prosessen med å produsere en digital historie gjennom syv steg. I steg 2, «Owning your emotions», skrives det om viktigheten av å ha eierskap til følelsene som presenteres når man forteller en digital historie. Når A Game of Shark and Minnow bruker både tekst og video om hverandre, spiller man på et større følelsesregister hos mottakeren. Dette, samt at man stimulerer flere sanser samtidig (hørsel og syn), øker sannsynligheten for at mottakeren husker historien.

I steg 6, «Assembling your story», stilles det to spørsmål: Hvordan struktureres den digitale historien, og hvordan fungerer de forskjellige lagene med virkemidler sammen? Jeg synes A Game of Shark and Minnow lykkes svært bra i å kombinere tekstmediet og videomediet. Lyden i videoene er ikke for påtrengende, og gjør ikke at man blir forstyrret når man skal lese teksten som presenteres sammen med videoen. Kombinasjonen av stillbilder, video og tekst, og hvordan de av og til avløser hverandre gjennom produksjonen, legger opp til en variert og informativ brukeropplevelse.

Advertisements
Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Flukten fra Facebook?

Det er nå over ti år siden Mark Zuckerbergs «Facebook» gjorde sitt inntog i folks hverdag. Det ble en liten sosial revolusjon. Riktignok fantes det sosiale medier før denne tid, som MySpace og Dagbladets Blink-tjeneste, men Facebook tok raskt over det meste av markedet. I dag er det nesten vanskelig å se for seg en verden uten tjenesten. For mange er tjenesten viktig for å holde kontakt med venner, dele bilder og holde styr på hva som skjer av forskjellige arrangementer.

I filmen «The Social Network» får vi forklart mye av oppskriften på Facebooks suksess. Det at man kunne legge ut bilder, se bilder av andre og ikke minst sjekke «relationship status» til interessante representanter for det motsatte kjønn ser ut til å ha spilt en viktig rolle. Men forståelig nok var/er mange også kritiske til Facebook. En del er nok redde for å miste kontrollen over privatlivet sitt, at det skal dukke opp flaue bilder, osv.

Zuckerberg selv har også fått mye kritikk, bl.a for Facebooks bilde-policy samt beskyldninger om overvåkning. Dokumentaren «Terms & Conditions May Apply» (ligger på Netflix) anbefales for dem som er interessert i denne tematikken.

«Når læreren legger deg til på Facebook, så er det litt flaut, men man kan jo ikke si nei» – Sigrid (17)

10 år er lang tid i it/mediebransjen, og nå ser det ut til at ungdom er på vei bort fra Facebook, selv om nettstedet fremdeles spiller en viktig rolle. En del av forklaringen kan være at stadig flere fra den eldre generasjonen har oppdaget tjenesten. Ungdom har liten interesse av at foreldrene eller læreren skal «snoke» på profilen deres, og søker nå til andre medier som Instagram og Snapchat, hvor de tilsynelatende opplever større grad av privat rom, og kan være «helt ungdom».

Selv om Facebook er utstyrt med verktøy for å kontrollere hva man deler med hvem, kan dette likevel fremstå som uoversiktlig for mange, og når man gjerne har hundrevis av venner kan det være en tidkrevende prosess å sortere disse inn i grupper. Det kan også være at ungdom rett og slett synes Facebook har blitt litt kjedelig, og at det er lite interessant som skjer der. Det ser likevel ikke ut til å plage Mark Zuckerberg nevneverdig.

Mark Zuckerberg , Facebook

«I’m the least cool person there is!» – Mark Zuckerberg. Bildet er hentet fra Gamespot.com.

 

Den nye sosiale mediehverdagen gir både muligheter og utfordringer for selskaper og bedrifter. F. eks gikk det for en tid tilbake en intern debatt i Telenor om hvilken funksjon deres Facebook-side skulle ha. Skulle den primært distribuere tilbud og reklame, eller skulle den ha en mer interaktiv funksjon og f.eks tilby kundestøtte? Ser man på denne siden i dag, kan det se ut som de har falt ned på det siste. Det yngste kundesegmentet hos teleselskapene sender ikke mye E-post. Det blir derfor viktig for bedriftene å være til stede der hvor ungdommen er, samtidig som de må tilpasse seg ungdommens stadig fornyende medievaner.

I artikkelen «Users of the world, unite! The challenges and opportunities for social media» gir Andreas M. Kaplan og Michael Haenlein 10 råd til bedrifter om hvordan de kan lykkes på sosiale medier. Det første rådet de gir, er «choose carefully«. Et annet er «Be active». Disse rådene henger sammen: Siden sosiale medier er «levende organismer» som oppdateres hyppig, bør man være ganske aktiv for å bli lagt merke til, og siden de fleste bedrifter har begrensede midler, lønner det seg å velge riktig sosialt medium hvis de først skal satse. Hvilken målgruppe selskapet henvender seg til bør spille en styrende rolle i valg av medium.

«For example, if your main target audience is book lovers, a content community via which users share self-written novels or poems is likely better suited to your purpose than a virtual world which centers on fighting dragons and finding treasures.» – Kaplan & Haenlein

Et annet råd Kaplan og Haenlein gir, som kanskje er litt overraskende, er: «Be unprofessional». Dette betyr selvfølgelig ikke at man skal opptre direkte uprofesjonelt, men heller at en overdreven profesjonell tilnærming kan skape en følelse av avstand mellom sender og mottaker av et budskap. Rådet henger nøye sammen med et annet råd, «Be humble«. Kaplan og Haenlein viser til at det sosiale mediet bedriften velger seg ut, eksisterte før bedriften, og sånn sett er bedriften en «nykommer» på mediet (hvis da ikke bedriften finner opp et eget sosialt medium). For at det kommunikative budskapet skal falle i god jord hos brukerne (og de som drifter det sosiale mediet), bør bedriften ha en ydmyk tilnærming.

«…after all, you’re dealing with some of the most technologically sophisticated people on the planet.»  – Kaplan & Haenlein

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Lawrence Lessig & lov og rett på nett

Lawrence Lessig er en amerikansk professor i rettsvitenskap som bl.a har skrevet boken «Code». Boken handler om forskjellige problemstillinger som oppstår når en stadig større del av livene våre flyttes over på nett. Jeg har lest de to første kapitlene i denne boken og har lyst til å bruke denne bloggposten til å reflektere litt rundt det jeg har lest.

Lessig stiller en rekke spørsmål knyttet til lov og rett på internett, som f. eks: Hvordan kan vi bygge en verden hvor våre sentrale friheter og verdier ivaretas, samtidig som en stadig større del av livene våre befinner seg på nett? Hvordan kan vi unngå at internett blir et verktøy som i stor grad blir kontrollert av myndigheter og kommersielle aktører, og hvor overførbart er egentlig lovverket vårt til en digital kontekst?

Lawrence Lessig.

Prof. Lawrence Lessig. Bilde hentet fra inverviewly.com

Lessig tar utgangspunkt i at «code is law», dvs. at tjenestene vi benytter oss av på internett bare fungerer slik de har blitt kodet til å fungere. Altså kan de som står bak utformingen av digitale tjenester, bl.a. bestemme hvilke kontrollmekanismer systemene skal ha. I hendene på kommersielle aktører eller myndigheter kan vi se for oss forskjellige scenarioer hvor overvåkningen løper løpsk.

Lessig trekker historiske paralleller tilbake til kommunismens og murens fall i 1989. I det korte maktvakuumet som da oppsto i Øst-Europa og i Moskva, rådet det en slags euforisk «anti-government»-følelse i befolkningen. Myndighetene hadde vært den store undertrykkeren, håpet var at man nå skulle få goder som økonomisk vekst og et fungerende rettssystem.

Men dette skjedde i liten grad. Fraværet av myndigheter ga ikke nødvendigvis makten over til folket – mange steder gikk mafiaen inn som den nye undertrykkende maktfaktoren.

«The need for traditional state functions—police, courts,
schools, health care—didn’t go away, and private interests didn’t emerge to fill that need. Instead, the needs were simply unmet.»

Jeg tolker Lessig dithen at fraværet av et onde ikke nødvendigvis fører til goder. I internetts barndom ble det ikke bare påstått at myndighetene ikke burde kontrollere nettet, men også at det var umulig å kontrollere det. Internett ble betraktet som en ukontrollerbar, sprellende crazy organisme. Lessig ser ut til å ville ta et oppgjør med denne forestillingen. Jeg oppfatter ham ikke som direkte pessimistisk, men han peker på at institusjonene vårt samfunn er bygget på, ikke er designet for å håndtere utfordringene internett byr på.

Bildet er hentet fra iwnsvg.com

Bildet er hentet fra iwnsvg.com

Han bruker fiktive historier og eksempler for å illustrere potensielle utfordringer vi står overfor. Et av dem kan oppsummeres slik:

Sett at FBI smuglet en dataorm inn på serverne til amerikanske NSA (National Security Agency). En dataorm er en form for virus som ikke trenger å feste seg til noen annen programvare for å gjøre det den skal. Det eneste denne ormen er kodet til å gjøre, er å informere FBI om eksistensen av et bestemt dokument på NSA sine servere. Ormen hverken leser eller henter dokumentet – ormens eneste formål er å bekrefte dokumentets eksistens for FBI. Lessig stiller spørsmål om hvorvidt denne ormen er lovstridig og ser ut til å falle ned på at det ikke finnes noe klart svar på dette. Eksempelet illustrerer hvordan ny teknologi åpner for mye former for overvåkning lovverket ikke er utviklet for å håndtere.

Lessigs bok ble skrevet i 2006. Mye har skjedd siden den tid. Nå for tiden er det mye snakk om «net neutrality», eller nettnøytralitet. Hva nettnøytralitet er, og hvilke scenarier vi som samfunn kan risikere å stå ovenfor dersom vi ikke tar det på alvor, oppsummeres på humoristisk vis i denne tegneserien av The Oatmeal: http://theoatmeal.com/blog/net_neutrality.

Mange av leserne har kanskje også hørt om Stuxnet, en ekstremt kompleks og sofistikert dataorm som hadde som mål å skade fysisk infrastruktur i Iran og som fikk folk til å begynne å snakke om en ny æra innenfor cyber-krigføring.

Navnet Edward Snowden bør også få det til å ringe en bjelle hos de fleste av oss. Snowdens avsløringer av NSAs omfattende spionasje på både amerikanske og andre lands borgere og statsledere, satte for alvor overvåking på dagsordenen. Obama har gitt klart uttrykk for at han ikke er begeistret for «whistle-blowers», og Snowden risikerer streng straff hvis han returnerer til USA. Snowden-saken gjør det vanskelig å skille «the good guys» fra «the bad guys», og mye av diskusjonen har gått på hvorvidt Snowden er «hero or villain». En av hovedinnvendingene mot Snowden er at han har offentliggjort detaljer som kan sette amerikanske tropper i fare.

Edward Snowden

Edward Snowden. Bilde hentet fra mashable.com

Når man ser intervjuer med Snowden, slår han i hvert fall undertegnede som et moralsk bevisst menneske, som ønsket å handle i det godes tjeneste. Mange har påpekt at hvis ikke Snowden hadde slått alarm, ville før eller senere noen andre ha gjort det. Omfanget av NSAs overvåkning er rett og slett for omfattende til at det lar seg holde hemmelig. Snowdens hovedbegrunnelse for at han gjorde det han gjorde var at folket fortjener å få vite hva som foregår. Litt av poenget med demokrati er vel at folket skal være med på å ta avgjørelser? Er ikke staten vår venn, her i våre vestlige, liberale, moderne demokratier? Snowden-saken har kanskje mer enn noen annen sak de senere årene aktualisert en rekke spørsmål som går på vårt forhold til våre myndigheter, og viser at kampen for individuelle rettigheter fremdeles er en pågående prosess som vi ikke kan ta for gitt at er vunnet for alltid.

Til slutt et sitat fra Lessig, hvor «legen» fungerer som et bilde på en stat som ikke har de riktige verktøyene som trengs i den nye teknologiske tidsalderen:

«I take it we all believe in the potential of medicine.But imagine your attitude if you were confronted with a “doctor” carrying a vial of leeches. There’s much we could do in this context, or at least, that is my view. But there’s a very good reason not to want to do anything with this particular doctor.» – Lawrence Lessig

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Første blogginnlegg!

Hva ønsker jeg å få ut av dette kurset, og hvordan skal jeg nå målene mine?

Først kan jeg jo kanskje si at mitt studieforløp fortoner seg litt annerledes enn de fleste andre på kommunikasjon. Jeg har nemlig studert en del før, og har allerede tatt en del fag jeg kan bruke i bacheloren min. Derfor tok jeg breddefag allerede forrige semester. Valget av breddefag falt på utviklingsstudier, som viste seg å være kjempeinteressant og et meget godt valg. Digital formidling er nok noe helt annet, men jeg håper og tror at dette kurset også kommer til å være givende og interessant.

Det er litt vanskelig å si hva jeg ønsker å få ut av kurset siden jeg ikke har helt oversikt over akkurat hva vi skal gjøre enda, men det vil vel vise seg. Jeg er nok mest spent på feltarbeidet og hvordan dette vil foregå i praksis. Jeg tenker at det kan bli en utfordring, men sånt må man jo være klar for.

I utgangspunktet ønsker jeg rett og slett å lære litt mer om forskjellige formidlingskanaler (blogger, sosiale medier, twitter, osv) på internett, hvilken innvirkning disse har på nyhetsformidling og hvordan de fungerer i forhold til tradisjonelle medier som aviser og TV. Jeg liker å skrive og har lyst til å utvikle meg som skribent, så sånn sett er vel blogging helt perfekt. Jeg er generelt interessert i nyheter og media og har inntrykk av at dette faget reiser noen interessante spørsmål om mediebruk, blogging osv.

Ellers kan jeg jo si at jeg ønsker å imøtekomme de anbefalte kravene til læringsutbytte som står i emnebeskrivelsen og få en god karakter, men det sier vel seg selv…

Hvordan skal jeg nå målene mine? Tja, godt gammeldags hardt arbeid tenker jeg. Lese pensum, gjøre oppgaver, snakke med lærere og medelever, være nysgjerrig og stille spørsmål, og forhåpentligvis klare å besvare noen også. 🙂

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar