Kildekritikk for n00bs

For en tid tilbake verserte følgende bilde i sosiale medier:

Mange som leser denne bloggposten har antageligvis sett dette bildet i Facebook-feeden sin. Denne versjonen av bildet er hentet fra Bistandsaktuelt.no

Hensikten var, som bildet og den tilhørende teksten klart illustrerer, å rette fokus mot den norske årsavgiften for bileiere samt dårlig bruk av norske bistandspenger. Bildet ble opprinnelig delt i Facebook-gruppen «Nei til årsavgiften«, og ble delt over 30 000 ganger og fikk over 6000 likes. Men i ettertid kunne Bistandsaktuelt opplyse om at bildet som skal representere Afrika, sannsynligvis er tatt i Lesotho – et land som i følge Bistandsaktuelt aldri har bygget veier med norske bistandspenger.

Denne saken er bare ett eksempel på hvordan ukritisk deling av innhold på sosiale medier kan feilinformere befolkningen. I dag konsumerer mange en stor porsjon av nyhetene sine gjennom sosiale medier. Ikke alle har fått med seg at Facebook-feeden bør tas med en større klype salt enn nyheter fra tradisjonelle medier.

forskning.no kan vi lese at oppsiktsvekkende SoMe-innhold kan skape såkalte infostorms, som kan få store konsekvenser. Sosiale medier er fremdeles et relativt nytt fenomen, og mye av måten vi tenker om media og etterrettelighet på har opphav i en tid hvor tradisjonelle medier var dominerende. Selv om tradisjonelle medier heller ikke nødvendigvis representerer virkeligheten, kan man i det minste forvente et visst minimum av etterrettelighet fra de fleste. Facebook, derimot, har ingen redaktører som sitter og gjennomgår innholdet som deles.

Derfor må brukerne være sine egne redaktører. Hva kan vanlige folk gjøre for å unngå å bli misinformert på sosiale medier? Jeg vet ikke om jeg har noen særlig bedre forslag enn at man må prøve så godt man kan å bruke sunn fornuft, google ting når man er usikker og stille kritiske spørsmål, som: Hvilken agenda har personen som poster eller skriver dette? Hvilket faktagrunnlag baserer han/hun seg på? Facebook har en «Report»-funksjon man kan bruke for å melde inn støtende innhold. Man kan si mye om Google og etikk, men AI’en (Artificial Intelligence) i søketjenesten deres blir i hvert fall bedre og bedre, og tjenesten blir stadig mer presis i forhold til å finne riktig informasjon og få svar på spørsmål man lurer på. Kildekritikk er for øvrig et tema jeg har behandlet i tidligere blogginnlegg.

I kapittel 3 i boken «Hva er internett» gir Gisle Hannemyr flere eksempler på misinformasjon via nettet. Blant annet har det blitt advart mot det «farlige» stoffet dihydrogenmonoksyd (også kjent som H2O, eller bare «vann»), og det nazistiske nettstedet http://ihr.org som gir seg ut for å være en akademisk institusjon. Hannemyrs bok er imidlertid gitt ut i 2005, og har derfor ikke all verdens å si om sosiale medier, som enda ikke hadde tatt ordentlig av på dette tidspunktet.

Selv om det kan være fristende å iblant se verden i sort/hvitt, er det viktig å huske at en sak som regel har flere sider. Ett eksempel i denne sammenheng kan være en person som er dypt engasjert i Israel-Palestina-konflikten på palestinernes side, og følger med på det som finnes av grupper ala «Fritt Palestina» og har trykket «Like» på diverse pro-palestinske sider. Personen vil da motta masse nyheter som fokuserer på palestinernes problemer og Israels overgrep, men risikerer å gå glipp av viktige pro-israelske perspektiver.

Akkurat dette tror jeg i og for seg ikke er noe nytt. Jeg tror folk til alle tider har vært mer mottakelige for informasjon som styrker deres opprinnelige holdninger og sympatier. Det som er nytt i dag er kanskje at vi i stadig større grad bytter ut de nasjonale og forholdsvis nøytrale mediene med sosiale medier – dette gjør at vi mottar nyheter som «passer» for oss, og kan gjøre at vi mister viktige nyanser.

Tilbake til Norge/Afrika-bildet: Bildet som skal representere Norge er forresten tatt et sted i Storbritannia – dog skal jeg være forsiktig med å si dette for skråsikkert, ettersom jeg bare har lest det i et kommentarfelt på Facebook (apropos dårlig kildekritikk…).

Advertisements

Om gustavtry

Jeg heter Gustav, er 28 år og går bachelor i kommunikasjon ved UiA. Dette er min refleksjonsblogg i emnet Digital Formidling. Velkommen!
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Kildekritikk for n00bs

  1. abus73 sier:

    Du skriver et lettlest innlegg som refererer til pensumlitteraturen på en god og informativ måte. Syns du får fram forskjellen mellom sosiale og tradisjonelle medier, i tillegg til at du viser hvordan sosiale medier også driver datainnsamling på en helt annen måte enn tradisjonelle medier.

    Mvh Bjørnar

    Likt av 1 person

  2. elisebs sier:

    Her syntes jeg du får frem det med viktigheten av å være kildekritiske! Det ligger så mye ute på internettet som skal prøve å lure oss til å tro på noe som egentlig ikke stemmer. Og det gjør det jo også vanskelig når man for eksempel skal skrive en oppgave eller prøve å finne et standpunkt i en sak!
    Jeg syntes du skriver bra, og refererer godt til pensumlitteraturen. Og det får en til å forstå hvordan sosiale medier fungerer, som jo er på en ganske annerledes måte enn det er på tradisjonelle medier.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s