Journalistisk metode i endring

Her om dagen hørte jeg på en podcast fra NRK. Programmet heter «Ekko», og i dette programmet var det et intervju med VG-journalistene Anders Giæver og Fritjof Jacobsen. For ikke lenge siden startet Giæver og Jacobsen opp sitt eget podcast-program i regi av VG, hvor de diskuterer aktuelle saker. Giæver forteller at han trivdes godt som skribent, men ettersom papiravisene stadig faller i opplag må man være kreativ og prøve nye formater. De bestemte seg for å leke seg litt med podcast, og programmet deres er nå blant de mest populære norske nyhetspodcastene.

Internett og overgangen til digitalisering representerer en av de største revolusjonene i menneskehetens historie. Dette har fått konsekvenser for alle bransjer og kommersielle aktører, men få har blitt påvirket like mye som mediebransjen (kanskje med unntak av IT-bransjen, som jo på sett og vis «er» selve internett og digitalisering). Den fragmenterte mediehverdagen gjør at journalister stadig må tenke nytt for å nå ut til publikum, og gjør at den journalistiske metode blir stilt ovenfor nye utfordringer.

I artikkelen «Tweets and Truth» diskuterer Alfred Hermida hvilken innvirkning sosiale medier har på det han betegner som selve kjerneverdien i journalistikk; verifikasjon. For at noe skal presenteres som sant, må det være verifisert. Dette gjøres gjennom hva Hermida kaller «The dicipline of verification». I artikkelen refereres det til Barbie Zelizer, som sier at profesjonelle journalister fremstiller seg som representanter for sannheten, og er derfor i sitt vesen forskjellig fra andre former for offentlig kommunikasjon.

«Tweets and Truth» beskriver hvordan sosiale medier utfordrer ovenfra-og-ned-tilnærmingen som tidligere har preget forholdet mellom journalister og nyhetskonsumenter. Før hadde journalistene monopol på å verifisere en nyhet som sann – dette er nå i endring. I følge Hermida befinner journalistikken seg for tiden i en forhandlingsprosess med nye formater og plattformer. Overgangen til en digital mediehverdag er spennende og byr på nye muligheter, men prosessen er ikke smertefri, og mange snakker om «the death of journalism».

I konklusjonen skriver Hermida at journalister forsøker å fremstille aktuelle hendelser ved å skape produkter med en hierarkisk oppbygning og bestemt rekkefølge. Twitter, derimot, er et medium som tilsynelatende tilbyr en salig nyhetsmiks uten noen tydelig rekkefølge eller system. Videre argumenterer Hermida for at en viss andel av arbeidet med å tolke fakta, som står sentralt i journalistisk arbeid, i økende grad har flyttet ut på nettet og da særlig Twitter. Tradisjonelt har faktatolkningen skjedd innenfor rammene av en nyhetsredaksjon.

Jeg vil nå komme med noen egne betraktninger rundt dette temaet.

Før internett fikk folk nyhetene sine gjennom papiraviser, fjernsyn og radio. De som produserte nyheter, hadde dermed stor makt når det gjaldt å sette dagsorden. Journalistene «fant» nyheter og presenterte dem for folket, og forsiden til den lokale papiravisen var det folk snakket om. Hvis en person fra Kristiansand sa at hun hadde lest noe «i avisa», skjønte alle at det var Fædrelandsvennen hun snakket om.

Man hadde tillit til prosessene i forkant av det ferdige nyhetsproduktet, som f.eks etterrettelig bruk av kilder. Det betyr ikke at man trodde alt som sto i avisa var sant, men mulighetene for å gå journalistene i sømmene, å «være vaktbikkje for vaktbikkja», var begrensede.

Med internett har dette forandret seg. Riktig nok hadde man kommentar- og debattsider i avisene og debatter og diskusjoner på TV, men mulighetene for øyeblikkelig tilbakemelding på har blitt mye større. Noen debattprogrammer har rulletekst under med innsendte twitter-kommentarer fra seere. Nettaviser har kommentarfelt, og politikere kan ha diskusjoner på Facebook og Twitter hvor tilfeldige «forbipasserende» kan hekte seg på. Fra tid til annen kan man se journalister spørre sine følgere på sosiale medier om bidrag til en produksjon. Det kan være man trenger et eksempel på en familie som har blitt urettferdig behandlet, en arbeidssøker som ikke får hjelp av NAV eller en pasient som ikke får behandlingen han har krav på. Vi ser altså et økt samspill mellom nyhetsprodusentene og -konsumentene.

Internett stiller også nye krav til hyppige oppdateringer. Nettaviser oppdateres kontinuerlig. Det er alltid deadline. Mange får mesteparten av nyhetene sine gjennom linker fra sosiale medier, og mediehusene må stadig ta nye grep for å vinne kampen om klikkene. De fleste store avisene har i dag egne SoMe-ansvarlige som har styr på hvilket medium som passer til hvilken sak, hvilke tidspunkt saken bør legges ut, hvordan saken bør presenteres og hvilke henvendelser/spørsmål man eventuelt skal gi leserne.

Her er et eksempel i form av en skjermdump fra min Facebook-feed:

asdasdasd

 

Ved å starte en blogg kan hvermannsen leke journalist. Kravene til etterrettelig kildebruk på en blogg er lik null, selv om mange bloggere også er opptatt av nettopp dette. Selve kroneksempelet på dette er Gunnar Tjomlid, som nærmest har gjort det til et lite livsprosjekt å peke på andres bruk av uetteretterlige kilder. Tjomlid er en god skribent og en lidenskapelig folkeopplyser, men er det han driver med journalistikk? Det kommer vel an på definisjonen av journalistikk.

Advertisements

Om gustavtry

Jeg heter Gustav, er 28 år og går bachelor i kommunikasjon ved UiA. Dette er min refleksjonsblogg i emnet Digital Formidling. Velkommen!
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Journalistisk metode i endring

  1. Tilbaketråkk: Svar til Fredrik Devon | Gustavs digitale formidling. Om Digital Formidling.

  2. Tilbaketråkk: Kildekritikk for n00bs | Gustavs digitale formidling. Om Digital Formidling.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s