Bloggoppgave 7: Nettjournalistikk

Etter å ha lest artikkelen til David Carr i NY Times har jeg fått mye interessant input på nettjournalistikk. Carr refererer til en rekke kjente og mindre kjente aktører innen feltet. Han understreker den store makten de sosiale mediene og særlig Facebook fremdeles har. Mange av de nye, moderne nyhetssidene er avhengig av at folk linker til dem i Facebook, noe som betyr at Facebook med enkle grep i teorien kan kontrollere besøkstallene. Carr refererer til ViralNovas grunnlegger Scott DeLongs utsagn: «This haunts me at night».

I denne FAQ’en på onlinejournalismblog svarer Paul Bradshaw på spørsmål om hvorvidt blogging har en positiv eller negativ effekt på nyhetsjournalistikk. Han har også diskutert dette mer inngående i tidligere FAQ’er. Han mener  bl.a at blogger gir journalister ekstra spalteplass for et mer «spisset» publikum, som er interesserte i å lese betraktningene til akkurat denne journalisten.

Paul Bradshaw. Bildet hentet fra onlimejournalismblog

En blogg som er åpen for kommentarer og innspill gjør også selve journalisten mer tilgjengelig og gjør det lettere for henne å interagere med sine lesere. Bloggen kan også spille en viktig rolle i å bygge opp under forholdet mellom journalist og kilde. En ulempe Bradshaw nevner er at det å blogge er tidkrevende. Det finnes selvfølgelig mange andre problemstillinger rundt blogging som jeg forhåpentligvis får sjansen til å komme tilbake til i senere bloggposter.

I sin artikkel «iReporting» an Uprising: CNN and Citizen Journalism in Network Culture» diskuterer Lindsay Palmer CNNs bruk av såkalte iReporters,»citizen journalists» eller «folkejournalister» (mitt forslag til en norsk oversettelse av begrepet). Hun har gjennomført en rekke intervjuer med disse reporterne i etterkant av valget og de påfølgende protestene som fant sted i Iran i 2009.

Hun fant ut at CNN hadde et todelt syn på sine iReporters: De snakket nedsettende om dem, samtidig som de var avhengige av dem for informasjon. Antageligvis har Palmer avslørt noe av det som finnes av fordommer mot «folkejournalisme» i et profesjonelt nyhetsapparat som CNN. Hennes konklusjon er at folkejournalister – iReporters, bloggere, twitrere, osv. – på den ene siden blir utnyttet (iReporterne arbeidet gratis for CNN) av de mektige mediakonsernene som styrer mye av nyhetsbildet i USA, samtidig som de bidrar med alternative perspektiver som utfordrer konsernenes hegemonistiske posisjon i mediasfæren.

I sin artikkel «Data-driven journalism and the public good: «Computer-assisted-reporters» and «programmer-journalists» in Chigago» diskuterer Sylvain Parasie og Eric Dagiral hvilken effekt programmerere og deres digitale innfallsvinkler har hatt på nyhetsjournalistikk i USA og Storbritannia. Programmerernes data-baserte tilnærming har skapt kontrovers blant journalister, selv om programmererne har tatt utgangspunkt i tradisjonelle gravejournalistiske metoder.

Programmererne har gjerne hatt ett ben i nyhetsredaksjonen og det andre i internettbaserte sosiale bevegelser, og dermed utfordret den regjerende journalistiske epistemologien (erkjennelsesteori/kunnskapsteori) i redaksjonene. I stedet for å analysere samfunnsproblemer utfra opplysninger som er relativt lett tilgjengelig, som offentlig statistikk o.l., graver den nye programmerjournalist-generasjonen seg inn i datamateriale som i utgangspunktet er ukjent eller holdes skjult for allmennheten. En slik tilnærming bidrar til å sette søkelys på mindre kjente samfunnsutfordringer, samtidig som metodene som blir brukt i seg selv skaper debatt om journalistisk metode og etikk. Det store spørsmålet Parasie og Dagiral stiller er om samfunnet samlet sett er tjent med en slik tilnærming.

Jeg oppdaget forresten nettopp en dokumentar på NRK Nett-TV om denne tematikken. Jeg har ikke sett den enda, men skal gjøre det snart.

Hvordan kan nyhetsredaksjoner utnytte nettmediets potensial?

Jeg oppfatter tidligere nevnte ViralNova som et moderne, kult og hipt underholdningsnettsted som utnytter nettmediets potensial på en effektiv måte. Det er mobilvennlig, og nye historier kommer på løpende bånd. I denne sammenhengen synes jeg det er interessant å trekke frem Upworthy, som også er et velfungerende, moderne nettsted. I sin About Us-seksjon poengterer de at de viktige historiene, som omhandler brudd på menneskerettigheter, klimaendringer og fattigdomsspørsmål, ofte drukner i selfies, kattevideoer og kjendissladder. Upworthy kan sånn sett tolkes som en protest mot den daglige oppmerksomhetskrigen som utkjempes på nettet, samtidig som de selv er en del av det nye medielandskapet. Målet deres er å sette fokus på de sakene de mener er viktige.

Skjermbilde

Utsnitt fra ViralNovas forside.

 

Artikkelen til David Carr, som jeg tidligere var inne på, nevner Vice, som jeg synes er et fantastisk nyhetsmagasin som til og med sendes på HBO. På siden deres finner man et stort utvalg reportasjer, videoer, artikler og bildeserier. Vice kombinerer et moderne utseende med modige journalister som til tider setter egen sikkerhet på spill når de rapporterer fra krigssituasjoner og belyser komplekse samfunnsutfordringer. De fleste journalistene er unge mennesker som kanskje først og fremst appellerer til samfunnsinteresserte folk fra det yngre segmentet av befolkningen.

I en artikkel i The Atlantic skrives det om en interaktiv quiz-artikkel om dialekter i USA, som i løpet av 11 dager klarte å bli den mest leste saken på NY Times i hele 2013. Dette skjedde til og med i slutten av desember – vanligvis ikke den beste timingen dersom en sak skal «go viral». I følge The Atlantic kan noe av forklaringen ligge i at dette var en helt annen type artikkel enn hva NY Times er kjent for – dette var en artig liten «curiousity» som gikk fort å lese, og passet bra til mobil og nettbrett, som folk bruker mye i juleferien, når mange er på reisefot og i familieselskaper. Artikkelen kombinerte det beste fra to verdener – tryggheten man forbinder med NY Times pakket inn i et moderne, dele-vennlig format.

Jeg mener dette er gode eksempler på hvordan en nyhetsredaksjon kan lykkes i å utnytte nettmediets potensial.

Advertisements

Om gustavtry

Jeg heter Gustav, er 28 år og går bachelor i kommunikasjon ved UiA. Dette er min refleksjonsblogg i emnet Digital Formidling. Velkommen!
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Bloggoppgave 7: Nettjournalistikk

  1. Tilbaketråkk: Bloggoppgave 8: Journalistikkens form på digitale plattformer | Gustavs digitale formidling. Om Digital Formidling.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s