Oppgave 6: Hypertekst

Denne uken er det hypertekst som er tema. Hvordan kan hypertekst brukes i forskjellige nettbaserte mediesjangre?

I Martin Engebretsens forelesning 10.2 lærte vi at hypertekst er en basal egenskap ved nettbasert kommunikasjon. En hypertekst består av en node (innholdsenhet) og en lenke (en elektronisk adresselapp). Når vi klikker på en lenke, gjør vi det ved hjelp av en peker (markert og klikkbart felt/ord). En hypertekst kan benytte forskjellige typer navigasjon (pekere, menyer, lenkerammer, grafisk innholdskart etc.) En hyperstruktur er en organisert struktur bestående av flere noder.

I kapittel tre om hypertekster i boken «Å skrive for skjermen» skiller Engebretsen ut to hovedtyper når det kommer til hypertekststrukturer: Aksial struktur og nettverksstruktur. Det er ikke slik at en hypertekst nødvendigvis må benytte seg av kun én av disse strukturene – men en av dem vil som oftest dominere. En aksial struktur legger sterkere føringer på hvordan brukeren arbeider seg gjennom hyperteksten. En nettverksstruktur legger opp til mer frihet, men kan også være forvirrende – her er det ingen journalist som «holder deg i hånden». I stedet får man en grafisk framstilling av alle informasjonselementene i nyhetssaken – et innholdskart.

me87-2

Aksial struktur (til venstre) og nettverkstruktur (til høyre). Bildet er hentet fra http://etjanst.hb.se/bhs/ith/23-00/me.htm

 

I forelesningen diskuterte vi forskjellige sjangre hvor hypertekst spiller en viktig rolle. Sosiale medier er en slik sjanger hvor lenker dukker opp hele tiden. Lenkene leder oss videre til en node, som utgjør selve innholdet i en hypertekst. F.eks ser vi hele tiden linker til videoer poppe opp i News Feed’en vår på Facebook. I det siste har Facebook begynt å automatisk spille av disse videoene – men uten lyd. Dette gjør det vanskelig for mottakeren å unngå å se deler av videoen. Man får lyst til å se videoen med lyd, og plutselig sitter man og kaster bort tiden sin på en eller annen meningsløs kattevideo.

En nettsjanger som ikke ble diskutert i timen, hvis det kan kalles en nettsjanger, er karttjenester. Hvis man går inn på Google Maps og søker på Kristiansand, får man opp en liten faktaboks om byen, samt opplysninger om bussruter, vær og trafikk – i tillegg til at man selvfølgelig ser hvor Kristiansand er på kartet. Spør du meg, er internett den perfekte «motoren» for karttjenester, med alle mulighetene internett gir til disse tjenestene i forhold til oppdateringer, å finne arrangementer i nærheten, bussruter, fakta om stedet etc.

I kapittel fire skriver Engebretsen at det som kjennetegner nyskapende nettnyheter er at de er mer brukerstyrte enn tradisjonelle nyhetsformer. Nettbaserte nyheter henvender seg til en aktivt utforskende leser. En nyhetssak i VG kan f.eks bestå av tekst, videoklipp og stillbilder, samt lenker til bakgrunnstoff for saken – enten stoff produsert av VG selv, eller andre. Scroller man nedover VG.no i dag, finner man en salig blanding av artikler, videoer, lenker og nyhetsstrømmer. Nettutgaven av New York times er en annen nettavis som er flinke på interaktive brukeropplevelser, f.eks i denne artikkelen.

Vi er vant til å tenke på tekster som lineære – de har en tydelig begynnelse og slutt. Bruk av hypertekst utfordrer denne forestillingen. Hyper betyr «over», så hypertekst er altså en slags «over-tekst», eller «meta-tekst». En av hypertekstens utfordringer ligger i spørsmålet om koherens/sammenheng: Når en tekst brytes opp med en lenke her og en lenke der, er det en viss fare for at man havner på ville veier, og at man mister tråden. Man bør ha en god grunn for de valg man gjør når det kommer til informasjonselementer og strukturer i hypertekster.

Vi leser tekster lineært, men dette er ikke nødvendigvis optimalt i forhold til hvordan hjernen vår fungerer. Uten at jeg har lest artikkelen, har jeg fått inntrykk av at Vannvar Bush i sin klassiske artikkel «As We May Think» snakker om at vi har en mer assosiasjonsbasert hjerne. Hvis noen f.eks sier «islam», får vi forskjellige assosiasjoner i alle mulige retninger, ikke en organisert, lineær struktur av assosiasjoner på rekke og rad. Dette er tanker det kan være nyttig å ha med seg når man arbeider med moderne hypertekst.

Advertisements

Om gustavtry

Jeg heter Gustav, er 28 år og går bachelor i kommunikasjon ved UiA. Dette er min refleksjonsblogg i emnet Digital Formidling. Velkommen!
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s